Vi viser vei for grønn IT for en utdanningsinstitusjon. – For oss som høgskole er det viktig å ikke bare fortelle studentene hva de skal gjøre, men med handling vise at vi gjør det samme selv, sier rektor Bjørn Hanssen.

NITH er en av de første høyere utdanningsinstitusjonene i Norge som er Miljøfyrtårnsertifisert. Dette igjennom Miljøfyrtårn som er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot virksomheter i privat og offentlig sektor. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet.
Miljø som en del av dannelsen
Sertifiseringen betyr at det stilles tydelige krav til energireduserende tiltak. – Gjennom dette arbeidet ønsker vi å ta et samfunnsansvar, redusere kostnader knyttet til energiforbruk, skape et bedre inneklima og gjøre studentene mer bevisst på viktigheten av å ta vare på miljøet, sier administrasjonssjef og miljøansvarlig ved NITH, Jan Duvaland.
Rektor ved høgskolen, Bjørn Hanssen, er også meget godt fornøyd med miljøstempelet. – Studentene våre er opptatt av miljøet. Det er derfor veldig tilfredsstillende å kunne tilby dem et studiemiljø som har fått en ekstern godkjenning. Jeg er også svært glad for den entusiasmen som studentrepresentantene har vist i arbeidet som har ført oss fram til sertifiseringen, sier han.
Dagens studenter påvirker fremtiden
Fremover ønsker NITH også å se på hvordan miljøkunnskap kan inkluderes i undervisningen ved skolen. – Med 550 studenter har NITH en enestående posisjon til å utdanne studentene til å ta miljøansvar på sine kommende arbeidsplasser gjennom å lære det i praksis i løpet av studietiden, sier seniorrådgiver Erich Must Wessel i firmaet makeITgreen. Han har bistått NITH i arbeidet mot sertifiseringen, som primært er utført av Læringsmiljøutvalget (LMU) ved skolen. Utvalget som består av både ansatte og studenter har systematisk gått gjennom ulike rutiner – og dokumentert alt fra arbeidsmiljø, risikofaktorer og energiforbruk, til transport, innkjøp og materialforbruk.
Egne miljøstasjoner
For å oppfylle kravene til Miljøfyrtårn har NITH måtte gjøre noen nødvendige grep overfor både ansatte og studenter. Det mest utfordrende i denne prosessen har vært kildesorteringen, hvor det er et krav om maksimalt 25 prosent restavfall. Dette har skolen løst ved hjelp av synlige miljøstasjoner i skolens lokaler og tydelig informasjon om hva som skal kastes hvor. – Å endre holdninger og vaner tar tid, men denne sertifiseringen har lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet med grønn IT her ved skolen, avslutter Duvaland.